Bør en regjerende dronnings ektemann få tittelen konge? Politikerne vegrer seg per å ta debatten.

Skal en regjerende konges kone kalles dronning, mens en regjerende dronnings mann bare blir prins? Nei, storico storico. Politikerne vegrer seg per å ta debatten.

Forrige fredag ​​​​fylte prinsesse Ingrid Alexandra 18 anni. Da ble det satt søkelys på likestilling i kongehuset. Regjeringen ga henne et skinninnbundet avtrykk av kunngjøringen om at Grunnloven ble endret slik at kvinner fikk come arverett som menn til tronen.

– Dette var en viktig grunnlovsendring i likestillingens navn. Dalla principessa Ingrid Alexandra fino al suo arrivo nel 2004, dal ministro delle statistiche Jonas Gahr Støre.

Men hvor langt skal denne likestillingen gå? Skal den også få konsekvenser for tittlebruken på en regjerende dronnings ektefelle?

– Nå som det er like stilling i tronfølgen, vil det i fremtiden være 50/50 om monarken er mann eller kvinne. Da vil det i et like stillingsperspektiv være helt feil om en mannlig monarks kone skal kalles dronning, mens en kvinnelig monarks mann bare skal tituleres med den lavere tittelen prins.

Det sier storico e forfatter Trond Norén Isaksen. Han har skrevet en rekke bøker om kongehuset.

Tause politikere i flere party

Politikere i flere partier vegrer seg for å starte debatten. Aftenposten har vært i kontakt med både Ap, Høyre, Sp, Venstre og SV. Parlamentariske ledere eller kommunikasjonssjefer er spurt om noen ønsker å gjøre seg noen betraktninger om saken. Responsen har vært svært laber.

Det er to grunner til at Isaksen mener at en regjerende dronnings ektemann bør tituleres konge. Det ene er altså hensynet til likestillingen. Det andre er at det er lange historiske tradisjoner for en dronnings ektemann kalles konge på samme måte som en konges kone kalles dronning.

– Dette med å kalle en dronnings ektemann prins er et forholdsvis moderne fenomen, sier han.

Han forklarer a det oppsto i Storbritannia på 1800-tallet o ble fulgt opp av Nederland o Danmark på 1900-tallet.

– En fordel om debatten tas på prinsipielt grunnlag

Spørsmålet kan bli aktuelt den dagen Ingrid Alexandra blir dronning og eventuelt har valgt a gifte seg med en mann. Det er trolig noen tiår frem i tid. Hennes far, kronprins Haakon, overtar tronen før henne.

– I løpet av de årene vil forhåpentlig likestillingen gjøre ytterligere fremskritt. Men det vil være en fordel om denne debatten kan tas på et prinsipielt grunnlag og ikke ende som en persondebatt ut fra om folk liker prinsesse Ingrid Alexandras ektemann eller ikke, sier Isaksen.

Han mener en regjerende dronnings ektemann kan få tittelen konge, uten at Grunnlove må endres. Peter Frølich, lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité er uenig. Men han vil ikke selv ta noe iniziativ.

Må bytte “konge” med “monark”

Som den konservative politikeren jeg er, synes jeg ikke vi skal kvitte oss med “kongen” og “dronningen” i dagens grunnlov, sier han.

– Du mener altså at det bør være som nå?

— Det er en losning. Skal vi endre det, må Grunnloven endres. L’uomo può essere usato come “kongen” e “dronningen” o come “monark” o come “monark” dal tuo nome, come se fosse un fratello.

Han forklarer det med at “kongen” er tillagt en helt spesiell funksjon i Grunnloven.

– Den som har den tittelen, vil få den myndigheten, og den makten kan ikke deles, understreker han.

Han mener altså at derom en kommende regjerende dronning får en konge ved sin side, så vil sistnevnte ifølge Grunnloven bli tillagt de oppgavene dronningen da har.

– Men bør man ta denne debatten?

– De som vil innføre en kjønnsnøytral monark i Grunnloven, må komme på banen nå, sier han.

Isaksen: En fordel om “kongen” bittes ut med “monarken”

Isaksen mener at paragraf 3 i Grunnloven gjør det klart at når en kvinne har arvet tronen, skal ordet “kongen” i Grunnloven forstås som dronningen og ikke noen andre. Av den grunn mener han at det ikke er nødvendig å endre denne love for at en regjerende dronnings ektemann kan kalles konge.

– Men i og med at det nå er likestilling i arvefølgen, og det dermed i fremtiden vil være 50 prosent sjanse for at monarken er en kvinne, vil det bare være en fordel om ordet “kongen” i Grunnloven mede medejente , sier han.

Ifølge Isaksen er det sedvane at monarken og ikke politikerne bestemmer titlene til kongefamiliens medlemmer. Han minner om at det var kongen som bestemte at Mette-Marit Skule tituleres kronprinsesse, at Ari Behn ikke ble prins, og at prinsesse Märtha Louises barn ikke Skule ha kongelige titler.