«Per me legg pandemien bak oss, må me ta eit oppgjer med maktbruken»

Strenge reglar har hatt alvorlege konsekvensar.

Capo

Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Io helga blei dei siste koronarestriksjonane fjerna. Etter to år i meir og mindre unntakstilstand har nordmenn fått så godt som all fridom tilbake.

Men for me forhåpentlegvis legg pandemien bak oss for godt, er det på tide å ta eit oppgjer med måten den er handtert på. For i unntakstilstandens namn er det laga lovar og reglar som har avgrensa people fridom i ekstrem grad.

Ei oversikt BT har laga, viser at norske kommunar har vedteke 900 lokale forskrifter i løpet av koronapandemien. Kvar og ei av desse skulle hatt ei grunngjeving som dokumenterte risikoen, og vurderte om dei stod i forhold til denne.

Men etter å ha bede om innsyn i mange av dei lokale forskriftene i Vestland, viser det seg at grunngjevingane ofte er svært mangelfulle eller ikkje finst i det heile.

Forklaringa er ofte at smitten auka raskt og styresmaktene måtte gjere noko på kort tid. I fleire mindre kommunar manglar det også juridisk kompetanse.

Restriksjonar har i mange tilfelle vore nødvendige for å få bukt med smitte. Men så lenge grunngjevinga ikkje er skriftleggjort eller er for knapp, er det umogeleg å vurdere og ettergå om tiltaka sto i stil med risikoen.

Det er viktig å hugse at sjølv om strenge tiltak har forhindra smitte, har dei også hatt alvorlege, negative konsekvensar i folks liv. Dei har også gjort folk sjuke, og for ein del var tiltaka farlegare enn koronaviruset. No er tida komen for å granske og ta lærdom av dette. Både for å kunne bøte på skadane der det er mogeleg, men også for å unngå at liknande skjer igjen.

Koronapandemien har lagt til rette per ein usedvanleg høg maktbruk frå styresmaktene både nasjonalt og lokalt. På grunn av høg tillit har nordmenn flest retta seg etter påbod, forbod og anbefalingar utan å stille mange spørsmål. Det betyr likevel ikkje at alt har vore rett.

Dette er det grunn for å ta eit kritisk oppgjer med, også for å ha tillit neste gong ein krisesituasjon krev at styresmakter tek ekstraordinære grep.